FAMILIERETT

Familierett behandler tradisjonelt rettsreglene om ekteskap og forholdet mellom barn og foreldre.Ekteskapsloven har sentral betydning for alle som har inngått eller skal inngå ekteskap. Loven er inndelt i fem deler hvorav del I inneholder regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap. Videre har loven regler om formuesforhold mellom ektefellene (del II).

Likedeling
Lovens hovedregel er likedeling, dette kommer til uttrykk i el. § 58. Verdien av ektefellenes formue skal deles likt mellom ektefellene etter at det er gjort fradrag for gjeld, dette følger av ekteskapsloven § 58, 1. ledd. Det som skal deles er den formuen hver ektefelle hadde på skjæringstidspunktet.

Delingsgrunnlaget
Likedeling er som nevnt over lovens hovedregel, det vil si at alt som er skapt under ekteskapet skal deles likt når ektefellene går fra hverandre. Likedelingsregelen er den praktiske konsekvens av det fellesskap og den arbeidsdelingen som ektefellene har basert sitt ekteskap på.

Skjevdeling
Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor deling. Bestemmelsen er en verdiregel- man har ikke krav på den enkelte eiendel som er ervervet. Vil en ektefelle beholde selve eiendelen må man påberope seg § 66 første ledd. Skjevdelingskravet må beregnes som en nettoverdi. Eide en ektefelle en bolig forut for ekteskapet med en verdi på kr. 1 million, men boligen var belånt med kr. 600 000,-, vil skjevdelingskravet utgjøre kr. 400 000,-.

Vederlagskrav
Har en ektefelle brukt felleseiermidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller som er unntatt fra deling etter § 61 C, kan den andre ektefellen kreve vederlag.

Ektepakt
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie).